Geir igjen, innlegg nummer to

Ungene på sofaenJeg kikker gjennom denne bloggen fra tid til tid, men i dag var den første gangen jeg leste mitt eget innlegg om igjen – og ja, dette er bare mitt andre. Jeg la merke til at det innlegget fort kunne bli tolket som om jeg ikke blir så inspirert av våre andre familieaktiviteter. Men det er på ingen måte slik. Bare fordi jeg har et spesielt forhold til å fikse ting, betyr ikke det at jeg ikke kan bli begeistret for noe annet. Jeg elsker for eksempel å male. Jeg er ikke like god som Astrid (og noen ganger tror jeg barna er bedre enn meg også). Hennes malerier kan henges opp på veggen uten noen sentimental verdi – men jeg har i alle fall to bilder i rammer – og jeg er fornøyd med dem.

Jeg er ekstremt stolt av at min kone er så flink til å male. Det har faktisk folk som til og med har lurt på om hun selger dem profesjonelt – og nei, jeg føler meg ikke så snytt av den grunn at ingen har spurt meg om det samme. Jeg blir bedre jeg også, men lærekurven min er ikke så bratt. Men nå har jeg som sagt mine styrker også. Jeg kan i alle fall bygge rammene, og det har jeg ofte også gjort. Jeg har laget noen meget dekorative også. Både jeg og Astrid tok kurs i det for noen år siden, og da var det i alle fall jeg som var best!

Lämna ett svar

E-postadressen publiceras inte. Obligatoriska fält är märkta *