Var og så på katter

Foreldrene til et av barna i klassen til vår eldste tok kontakt her om dagen. Det store «telefonrøret» på skolen hadde fått beskjeden om at vi vurderte å skaffe oss katter til å nå dem. Vi var selvfølgelig interessert, og dro over. De var et skikkelig søtt kattungekull på seks. Fire jenter, og to gutter. Det var vanskelig å velge mellom kjønnene, men siden det var flere jenter, og de to vi allerede har var jenter, tenkte vi at dette var det beste valget. Ungene våre var med også, og de ville selvfølgelig ha alle sammen. Barna lekte med dem og hadde det så gøy at det var vanskelig å få revet dem fra dem da vi skulle gå.

Som du sikkert husker har vi allerede fire hunder og to katter, og før det blir fire av hver må vi vite at de to nykomlingene vil komme overens med dyrene vi allerede har. De er ikke så store ennå, så vi regner ikke med at det vil bli noen problemer – men vi må være sikre. Vi lot barna velge de to kattene de likte best – som var veldig hardt for dem – men de ble enige – og nå skal en av foreldrene i den familie komme innom så fort som mulig slik at vi kan være helt sikre på at disse nusselige små kattungene vil bli en del av vår store og sprøe familie. I likhet med barna har jeg forelsket meg i dem også, og er dermed veldig spent.

Geirs første innlegg

Hei, alle sammen. Geir her. Dette er mitt aller første innlegg på denne bloggen. Ser at Astrid kalte meg så lat som det er mulig å bli med tanke på ting som dette. Jeg ville nok ha funnet stadige oppdateringer rimelig kjedelig – men mest av alt så er det jo greit å late som du kan eller orker minst mulig slik at hun gjør alt. Jeg spøker selvfølgelig! Men det er fremdeles et godt tips til alle menn, og sikkert kvinner også, som vil prøve å få seg litt mindre ansvar. Selv faller jeg nok ikke i den kategorien siden jeg elsker å arbeide rundt om i huset, og det er lite jeg ikke kan fikse eller lage selv.

Jeg har alltid elsket å arbeide med hendene – og for meg er dette like befriende, hvis ikke mer enn mye av det andre som ser ut til å ha mye større effekt på Astrid og barna. Jeg er stadig ute og bygger ting – og har stelt i stand en fantastisk liten hundegård jeg er ekstremt stolt av – tenker kanskje at jeg skriver litt om denne på en senere anledning – men det er et flott uteareal, med et eget hundehus der de har lov til å være alene fra oss mennesker. Astrid og barna er ute og hamrer og bygger med meg til stadighet også. Jeg setter veldig pris på at vi kan gjøre dette som en familie. Ofte, i alle fall i min erfaring, er det bare faren som står der ute alene.